Anne de Besche tok med seg to medaljer fra NM i Molde. Hun har tatt steget og markert seg nasjonalt.
Vi ønsker Anne lykke til med å debutere i IBU cup på denne siden av året. Vi håper også hun kvalifiserer seg til verdenscupen og at hun når sitt mål om å konkurrere i OL 2026 Milano Cortina.
Hvordan startet du med skiskyting?
Jeg begynte med skiskyting da IL TRY begynte å tilby skiskyting som idrett i klubben. Venninnene mine og jeg gikk allerede på langrenn, og vi hadde lyst til å prøve skiskyting.
Hva gjorde at du valgte denne idretten?
Kombinasjonen av å presse alt man har i løypa, samtidig som man må finne roen på standplass, er det som gjør skiskyting så morsomt for meg. Og ikke minst at alt kan snu på et øyeblikk.
Hvordan vil du beskrive deg selv som utøver?
Positiv, nysgjerrig og dedikert.
Har du noen faste rutiner før konkurranse?
Jeg spiser alltid lyst brød med honning eller Nugatti til frokost. Deretter tar jeg en liten løpetur og gjerne litt yoga. Nomio er selvfølgelig med. Ellers prøver jeg å koble av mest mulig for å være mentalt oppladet når jeg står på startstreken.
Hvem ser du opp til i idrettsverdenen, og hvorfor?
Det er mange jeg ser opp til, men spesielt Tora Berger inspirerte meg da jeg var ung og så alt hun oppnådde.
Hvem er dine største støttespillere?
Mamma, pappa og samboeren min.
Hva er du avhengig av i hverdagen?
Gode venner, lagkamerater, trenere og støttespillere.
Hva er du avhengig av å ha med deg på tur?
Jeg prøver å ikke være avhengig av noe spesielt, men jeg reiser ofte med yogamatte og foam roller.
Hva gjør du når du skal koble av som toppidrettsutøver?
Jeg er sammen med familie og venner, og bruker tid på studier.
Har du noen mål eller drømmer du jobber mot?
Målet mitt i år er å kvalifisere meg til OL for Danmark. På lang sikt er drømmen å konkurrere i VM i Holmenkollen i 2029 og stille Danmarks første kvinnelige stafettlag der.
Hva ville du gjort hvis du ikke var skiskytter?
Da hadde jeg sannsynligvis startet på medisinstudiet og jobbet som lege.
Hvor er ditt favorittsted?
Som idrettsarena er favorittstedet mitt Holmenkollen. Det er der jeg har trent siden jeg var ni år gammel.
Deretter noen dilemma.
Ville du måtte løpe til alt du skal resten av livet, eller aldri få lov til å løpe igjen?
Jeg ville løpt til alt jeg skal. Det ville vært trist å aldri kunne løpe.
Ville du hatt perfekt skyting i hvert løp, men gått sakte, eller gått som en rakett, men bommet på halvparten av skuddene?
Gått som en rakett, skytingen er lettere å forbedre.
